Evy Helen Henriksen

Det har ikke gått helt opp for meg at jeg ikke kan ta en telefon til deg Evy. Vi som hadde lange samtaler om løst og fast, med mye latter til. Før vi avslutta hadde vi som regel løst alle verdens problemer. Du hadde en smittende latter Evy, ispedd med varme og gode ord. Takk Evy for mange fine sommerdager i vår kjære Vika. Som jeg gjemmer i mitt hjerte's album. Våre tanker nå går til deg Sigurd, barna og svigerbarn. Og ikke minst alle barnebarna som hun alltid hadde i tankene og snakket så varmt om. Lyser fred over Evy's minne. Fra Gerd og Kåre.

Det er med stor sorg jeg mottok budskapet om at min kjære kusine Evy var gått bort så alt for tidlig. På tross av at vi i de senere årene ikke hadde så god kontakt er Evy den som for alltid vil ha stor plass i mitt hjerte. Hun er en av mine gode barndomsminner. På den tiden vi vokste opp stakk vi gjerne innom hverandre uten å ha noen avtale på forhånd. Så da vi var unger og tenåringer gikk vi ofte på besøk til hverandre. Husker min mor og jeg gikk fra by'n og opp i Løbergsveien (og før det til Viken) for og besøke tante Herborg, Evy, Grethe og Gerd Karin. Evy støttet og stilte opp for min mor da min far døde så all for tidlig. Hun hjalp min mor i hennes sorgprosess. Evy var alltid kjærlig, omtenksom og hun brakte latter glede med seg. Vi tror ofte at vi har all verdens tid til samvær. Slik er det desverre ikke. Før hun ble for dement hadde vi et koselig treff på Lagunen. Det siste minnet jeg har av Evy er da hennes undrende blikk og alvorlige ansikt sprakk opp i et nydelige smil. Det var glede og kjærlighet i hennes nydelige øyne da hun gjenkjente sin kusine. Da fikk jeg et glimt av den "gamle "Evyen. Jeg vil for alltid være takknemlig for å ha fått føle hennes omsorg og kjærlighet. Verden er blitt fattigere uten Evy i den. Hun vil bli dypt savnet. Jeg lyser fred over hennes minne.