Arne Steinrud

Det var vondt og trist å høre at Arne S var gått bort. Jeg er takknemlig for de årene vi jobbet sammen på Tønsberg trafikkstasjon, trafikant. Du var faglig dyktig og seriøs i trafikkfaget. Du var god på å behandle elever og kjørelærerne. Du var en miljøskaper på hele Tønsberg trafikkstasjon. Ansvarsbevisst utførte du dine oppgaver som tillitsmann, også når det stormet som mest under omorganiseringene. Gode minner kommer frem. Som da du ofte pleide å komme inn på kontoret mitt etter siste førerprøve med en appelsin eller eple. Da ble det småprat om dagens opplevelser og annet mens vi spiste appelsinbåter og eplebiter. Jeg husker disse gode samtalene med glede, den blide latteren og ja jeg savner den. Takk for at du var en god kollega.

Kjære Arne. Jeg husker med glede: Vi begynte å gå skoleveien sammen, fra Nervollan, høsten 1958. Det gjorde livet lettere for meg, kanskje for oss begge. Vi gjorde ferdig skolegangen i Mosjøen og dro videre ut i verden. I 1993 tok du kontakt i Oslo- det var et veldig gledelig gjensyn med utveksling av mange gode minner. Det ble mye latter og muntre gledestårer :-) Siden har vi hatt kontakt og særlig de siste årene med besøk både her og i Bergen. Jeg vil alltid huske ditt sprudlende humør, din smittsomme latter og alle de utroligste historiene som vi utvekslet fra kortbukse-tida på Nervollan og seinere. Jeg tenker med glede på våre mange og lange telefonsamtaler de siste årene, din fantastiske hukommelse. Jeg lo hjertelig av alle de mange episodene du kunne fortelle, særlig de som jeg hadde glemt. Kan jeg nevne- da jeg kjørte din moped, den gikk styggfort med full gass, for en 16-åring- i svingen forbi Hauans hotell, med alt for stor fart- og rett ut i utmarka. Heldigvis, min far var reparatør med verksted i garasjen i Aspåsveien :-) Jeg var så heldig å få besøke Reidun og deg og dine i Mosjøen og i Vikdalen hvor jeg fikk en grundig innføring i Vikdalens historie, en detaljert beskrivelse av -kem som hadde bodd` dar og dar- foruten en grundig innføring den gamle Vikdal-dialekten, inklusive diaklekt-forskjeller fra Vestre- og Østre Vikdal. Nyanser som jeg tror du nå har tatt med deg for alltid. Så ble du pensjonist og så ble du syk nesten samtidig. Du gledet deg til pensjonist- tilværelsen, med bobil og reiser og opplevelser sammen med din kjære Reidun, -Det Gode Liv-. Så ble du alvorlig syk. Jeg tror kanskje du ikke fortalte hvor alvorlig syk du var, og at du innså at gjenstående tid nå var begrenset. Jeg husker vår siste samtale, igjen om de utroligste historier fra Nervollan og årene der, i detaljer, og med mange latterutbrudd. -Dækern Bjørnar- -huskæ du då vi padlæ på isflakan oppmæ Skjærvbruo- og hainn far dinn kom syklanes - huskæ du dæ Steike- hainn far din ha va ikkje bli då- dækern du kåm d fort opp a isflake ska e sei d - ! Jeg tror vi lo i flere minutter :-) Kjære Arne- jeg vil du skal ta med deg nå at jeg har alltid satt stor pris på ditt vennskap, ditt gode og smittende humør. Jeg opplever nå at jeg har mistet et ankerfeste i gamle dagers Mosjøen. Jeg vil for alltid savne våre lange samtaler og alle de gangene du begynte med -dækern Bjørnar- huskæ du då - -din glimrende hukommelse- og latteren etterpå Jeg vil for alltid huske tiden sammen i Mosjøen, fra Nervollan til tiden i Mosjøen Orkesterforening - før vi dro ut i verden. Nå ved reisens slutt takker jeg for vennskap og bevarer gode minner. Mine tanker går til din kjære Reidun og dine etterlatte. Takk for laget Arne. Bjørnar Ivarsen.

Kjære Arne. Jeg synes det er trasig at vi ikke hadde bedre kontakt oppigjennom årene. Vi var mye sammen da vi var unger. Både på Vikdalen og hjemme hos dere i Alfheimgata 39 eller hjemme hos oss på Olderskog. Den første tida etter vi var blitt voksne og du bodde med familie på Halsøy i Mosjøen var vi alltid på besøk når vi var i Mosjøen hos mamma. Men det er vel slik at vi alle har nok med eget. I første tida bodde jeg på Andøya og fikk familie der. Det ble lengre og lengre mellom oss. I 1992 etter at Kjellrunn døde var Silje og jeg på besøk da du bodde i Horten. Avstandene ble lengre mellom oss. Og nå sist i holdt du til i Arna. Og jeg nå i Engelsviken. Jeg vil takke for alle gode minner vi hadde fra barndommen og ellers de få gangene vi har hatt kontakt etter det. Du var jo alltid en spøkefuggel og jeg vil nevne spesielt en historie. Du og Åge med koner var med da vi feiret bryllup på Andøya i juli 1974. Dere kjørte rundt på øya for å bli kjent. Dere kom til Åse på Andøya og stoppet et sted der det var noen unger. Du rullet ned vinduet og spurte ei lita jente "Ka heite det her Åse sa jenta. Jeg heter Arne, jeg mener, hva heter det akkurat her Skoleplassen sa den unge dame. Jeg lyser fred over ditt minne. Roger Steinrud