Arvid August Gjerde

Minneord til far Arvid ble født i 1942, i begynnelsen av andre verdenskrig. De to første årene bodde han på barnehjem i Bergen før han ble adoptert av tanten Hjørdis og onkelen Martin. Han fikk en mor og en far som var utrolig glad i ham og som gjorde alt de kunne for å gi ham en trygg og god oppvekst. Siden foreldrene ikke fikk egne barn, vokste han opp som enebarn, men søskenbarnet Bård bodde sammen med dem i lange perioder. Arvid var flink på skolen og ambisiøs. Hans enorme interesse for tall gjorde nok sitt til at han utdannet seg til siviløkonom ved Norges Handelshøyskole. I mai 1966 giftet han seg med Gerd og vi tre barna ble født i 1967, 1970 og 1971. Med sin gode utdannelse fikk han mange spennende jobber. Han skal ha vært med på et prosjekt som gikk ut på å opprette datakommunikasjon mellom marinebasen Haakonsvern og Universitetet i Bergen. Senere fikk han jobb i oljeselskapet Mobil før han begynte i Den Indre Sjømannsmisjon. I denne perioden fra 1972 til 1982 bodde vi i Lerumsveien i Skålevik. Det var et fantastisk sted å vokse opp! I 1982 gikk turen til Stord hvor han var hotelldirektør på Grand hotell i 3 år. Han lengtet nok hele tiden tilbake til Samnanger, så i 1985 bygget familien et flott hus på Lønnebakken. Selv om han kunne være sparsommelig på mange felt, sparte han aldri på kvalitetene i huset. Der var bare det beste godt nok. De første årene etter flyttingen jobbet han i bank i Øystese, så fulgte noen år på Vestlandsheimen. Da den ble nedlagt jobbet han en kort periode i Bergen fengsel før han avsluttet på Os yrkesskole. Hele tiden jobbet han med økonomi. Pappa var utrolig kunnskapsrik. Ingen andre har vel klart å slite ut permene til et leksikon? Alle aviser ble grundig lest og han klippet ut artikler og streket under det han hadde lest. Da vi ryddet huset for et par år siden fant vi kassevis med utklipp og hundrevis av bøker der teksten var streket under. Etter at våre besteforeldre døde, meldte det seg et behov for å finne ut hvem som var hans biologiske far. Pappa hadde tilstrekkelig med opplysninger om faren til at vi klarte å spore opp familien hans i Tyskland. Det gjorde at både han og vi fikk kontakt med utrolig kjekke søskenbarn som kom på besøk i årene som fulgte. I 2011 inviterte mamma og pappa hele storfamilien til en uforglemmelig tur til slektningene hans. Alle har sine sterke og svake sider. Pappa hadde svingende humør og slet i perioder. Da var det mamma som holdt i alle trådene og fikk ting til å fungere. Han var veldig glad i henne og helt avhengig av at hun fulgte opp barn, inviterte til selskaper og sørget for at vi fikk en best mulig oppvekst. Hun organiserte det meste og han gjorde stort sett det han ble bedt om når det kom til hus og hage. Da mamma gikk bort i 2019 forsvant ankeret som han var så avhengig av. Etter et par år hjemme og alene, var det nødvendig at han flyttet til Samnangerheimen. For kort tid siden fant Herdis en håndskrevet lapp hos pappa. De stod det: «Gerd er det største tapet i livet mitt». For ca. 10 år siden fikk pappa Alzheimer. Det er en sykdom som gjorde at vi gradvis mistet ham, år for år. Noen egenskaper klarte han likevel på utrolig vis å holde ved like. Det er ikke mer enn 2-3 år siden vi kunne spørre ham om kompliserte regnestykker, for eksempel hvor mye 68 x 72 er. Da hadde han svaret lenge før vi andre klarte å slå regnestykket inn på kalkulatoren! Vi har hatt foreldre som likte å reise, og vi har derfor mange gode minner fra Nordkapp-turen med Elieser, 2 turer til Tyskland og turer i Norge og Sverige. Siden bestefar hadde en stor campingvogn, ble det flere campingturer. På smale vestlandsveier var det ingen som var i nærheten av pappa når det gjaldt kjøring og rygging med campingvogn. Selv om han vanligvis var en rolig og litt tørr type, så glimtet han til noen ganger med spektakulære påfunn. Ett eksempel var fra den første turen til Tyskland. En flue hadde klamret seg fast til frontvinduet og pappa ville se hvor lenge den klarte å klore seg fast. Campingvognen hang bak bilen og hastigheten økte og økte. Til slutt måtte fluen slippe taket og pappa var fornøyd med seieren, selv om farten hadde medført førerkortbeslag på alle norske veier. Mamma og pappa hadde også mange andre spennende reiser. De fikk en svigerdatter fra Peru, så da Arne og Enma giftet seg besøkte de hennes familie der. De var også sammen med venner til Litauen, Israel og i Kenya. Både mamma og pappa var engasjerte i kirke- og menighetslivet. For pappa betydde nok Nesodden bedehus veldig mye. Der satt han i styret og deltok på mange dugnader. Mange av deres nærmeste venner fikk de gjennom disse miljøene. Begge var opptatt av å gi penger til Nesodden, Sætervika og andre organisasjoner som de delte verdier med. Pappa ble gradvis svakere etter at han flyttet til Samnangerheimen. Han likte ikke å måtte flytte fra huset sitt, men etter en stund fant han seg godt til rette. Han hadde en fantastisk egenskap i alle sammenhenger; uansett hva som skjedde, så klaget han aldri. Det har vært en rød tråd i hele livet hans, inkludert den siste tiden. Det siste året klarte han ikke å gå skikkelig, så han endte opp i rullestol i april 2023. Likevel fortsatte han å lese, spesielt i Samningen og i Dagen. På den måten trimmet han hjernen helt til det siste. I midten av februar fikk han en alvorlig lungebetennelse som til slutt gjorde at han sovnet stille inn natt til 22. februar. Vi ønsker å rette en spesiell takk til ansatte ved Samnangerheimen som gjorde at han ble godt ivaretatt de siste årene. Pappa etterlater seg 3 barn, 8 barnebarn og 2 oldebarn. Vi lyser fred over pappa sitt minne! Herdis, Arne og Magne

Klok, rolig, pliktoppfyllende, trygg og kunnskapsrik er beskrivende for den du var. Setter spesielt pris på somrene jeg var hos deg og bestemor over en lengre periode da jeg hadde sommerjobb hos bestemor og hjalp til i huset. Gode minner med masse god mat, turer til naustet og hyggelige andaktstunder på kvelden. Takk for alt bestefar <3

Takk for godt venskap og mange gode minne

Takk for gode minne frå tida på Øystese Gymnas 1960-63.

Takk for venskap i gymnastida i Øystese

Takk for gode minne frå gymnasdagane i Øystese️

Kvil i fred, kjære Arvid!

Takk for gode minner ,

Takk for gode minner